Legg et lyst lag med fargen du vil ha i skyggen, og bygg opp med flere tynne lag i stedet for å trykke hardt med én gang. Blyet fester seg til papirets ujevnheter, og når du fyller alle småhullene med lette strøk, får du en jevn flate uten striper. Dette er grunnlaget for all blandeteknikk på trykte ark, og det gjelder uansett om du farger en rev i Dyr Fargeleggingsark eller et løv i Natur Fargeleggingsark.
Bygg farge med lette lag
Bruk blyanten nesten liggende, og sirkuler med myke, små bevegelser. Ikke press – la vekten av hånden være nok. Etter hvert lag, legg på et nytt i samme retning eller på tvers av det første. Dette fyller papiret gradvis, og du unngår at fettet i blyet lager skinnende striper for tidlig. Start alltid med den lyseste fargen du skal bruke, og bygg opp mot mørkere toner. Hvis du begynner med mørkt, er det vanskelig å lysne igjen – fargen farger papiret permanent.
Brenn med en fargeløs blyant
Når du har lagt nok lag og er fornøyd med fargedybden, kan du bruke en fargeløs blyant (kalles også blenderblyant) til å smelte sammen lagene. Gå over hele området med samme lette trykk, og du vil se at pigmentet legger seg jevnere og får en nesten voksaktig glans. Dette fungerer best på tykke ark, fordi blyet løser opp voksen og presser den ned i papirfibrene. På tynt kopipapir kan du risikere at papiret blir flisete eller at det lager hull hvis du trykker for hardt.
Prøv løsemiddel hvis papiret tåler det
Et alternativ til brenning er å bruke et løsemiddel som white spirit eller terpentin på en bomullspinne eller en liten pensel. Du dypper pinnen lett i væsken og gnir over de fargelagte områdene – voksen løses opp og pigmentet flyter sammen. Men vær obs: løsemiddelet fukter papiret, og hvis du farger på vanlig kopipapir, kan det bølge seg, rive eller lage hull. Bruk løsemiddel kun på ark som er tykke nok, gjerne akvarellpapir eller kartong. Test alltid på et lite område først, og jobb raskt. Dersom du vil vite mer om hva som skjer med fukt på trykte ark, kan du lese om akvarell på trykte fargeleggingsark – der forklares forskjellen på papirtyper.
Velg riktig rekkefølge: lyst til mørkt
Rekkefølgen du blander i, betyr alt. Legg først en lys base – for eksempel gult i et blad, så et lag oransje i skyggen, og til slutt en mørk brun eller mørkegrønn helt innerst. Når du legger mørke farger over lyse, blir de liggende oppå og kan skygge over det lyse. Motsatt, hvis du legger lyst over mørkt, får du en grå og skitten effekt. Så: alltid fra lyst til mørkt, og la hvert lag tørke (hvis du bruker løsemiddel) før du legger på mer.
Slik blander du trinn for trinn
- Velg tre farger i samme fargetone: en lys, en medium og en mørk. For eksempel lys gul, oransje og rødbrun til en solnedgang.
- Skisser lett med den lyse fargen over hele området som skal farges. Sirkulære bevegelser, ikke for hardt.
- Legg på et nytt lag med den samme lyse fargen, men bare i den halvdelen som skal være lysest. Gni godt inn i papiret.
- Bytt til mediumfargen, og fargelegg fra kanten av det lyse området og innover mot skyggen. La blyet gli over i den lyse fargen – ikke lag en hard kant.
- Avslutt med den mørkeste fargen i de dypeste skyggepartiene. Bruk veldig lett trykk, og gå over kanten med en ren, fargeløs blyant for å myke opp overgangen.
Hva kopipapir tåler – og ikke tåler
Vanlig kopipapir er tynt og glatt, og det er det de fleste skriver ut fargeleggingsark på. Det tåler fint flere lag med fargeblyant, så lenge du bruker lett trykk og bygger opp sakte. Men det tåler ikke vått – verken løsemiddel eller vann – og det kan lett rive hvis du bruker brenneteknikk med for hardt trykk. Hvis du vil blande mye og bruke løsemiddel, bør du skrive ut på tyngre papir, for eksempel 200 grams kartong. Og husk at skriveren din har begrensninger: noen skrivere takler ikke for tykt papir. Vil du vite mer om hvordan du får best utskrift, kan du se på hvordan åpne, skrive, kombinere, rotere eller konvertere PDF-filer – der står det om utskriftsinnstillinger.
Tilpass teknikken til motivet
På store flater, som himmel eller vann, fungerer sirkulære bevegelser best. På små detaljer, som øyne eller blomsterblader, kan du bruke korte, lette strøk i samme retning. Hvis motivet har mange små felt, kan du bruke en blyantspisser og jobbe med spissen for å komme inn i kriker og kroker. Og husk at barn ofte har lettere for å trykke hardt enn voksne – vil du lære bort blandeteknikk til de minste, finnes det egne tips i fargeleggingsark for småbarn. For eldre barn og voksne som vil øve på jevn fargelegging, er slik farger barn og voksne pent med fargestifter en god start.
Den vanligste feilen: for hardt trykk for tidlig
Den mest vanlige feilen når man blander fargeblyanter på trykte ark, er å trykke hardt med én gang. Da får du en blank, voksaktig overflate som ikke slipper inn flere lag – og du kan ikke blande over den. I stedet blir resultatet ujevnt, med synlige striper og en skinnende glans som ødelegger fargen. Løsningen er alltid å starte lett og bygge opp. Hvis du allerede har trykket for hardt, kan du prøve å viske forsiktig med et knasbart viskelær, men det er vanskelig å redde. Så: la blyet danse over papiret med myke strøk, og la tålmodigheten gjøre jobben. Når du mestrer det, kan du til og med blande flere farger i samme område uten at det blir grøt – og du kan bruke samme teknikk på alle fargeleggingsarkene dine, enten du finner dem under Temaer Fargeleggingsark eller et annet sted. Og hvis du lurer på hvilke motiver som passer for din ferdighet, kan du sjekke hvilke fargeleggingsark passer til hvilken alder – der får du oversikt over hva som er lettest å øve på. Til slutt: ikke vær redd for å ødelegge et ark mens du øver – det er sånn du finner ut nøyaktig hvor mye trykk akkurat ditt papir tåler. Prøv deg frem på et lite hjørne før du begynner på hovedmotivet, og du vil snart se hvor mye jevnere fargen blir. Lykke til med blandingen – og husk at øvelse gjør mester, ikke perfeksjon fra første strøk.