Ta frem et ark med en svane eller en valp, og legg fargeblyantene klare. Det første du gjør, er å bestemme deg for lyskilden – for eksempel at sollyset kommer fra øverst til venstre. Da skal alle skygger legges på motsatt side, og det er dette som løfter et fargeleggingsark fra flatt til levende. Du trenger ikke mange fargene, men du må vite hvor de skal sitte.

Velg riktige farger til pels, fjær og skjell

Dyr har ikke én eneste farge. En løve er ikke bare gul – den har varme okertoner i pelsen, lysere partier rundt snuten og kaldere gråblå skygger under haken. Se på motivet du skal fargelegge, og legg merke til tre-fire nyanser av grunnfargen. Til en Realistisk Løve trenger du for eksempel gyllen gul, varm oransje, lys beige og en mørk varm brun til skyggene.

Til fjær, som på en svane, er hvitt aldri bare hvitt. Bruk lyseblå, lys grå og nesten hvit rosa i skyggepartiene for at fjærdrakten skal se rund ut. Skjell og hud, som på en Krokodille, blir finest med grønne og brune nyanser lagt oppå hverandre i tynne lag. Unngå å trykke hardt med én farge – bygg opp dybden gradvis.

Verktøyene som passer best til dyr

Fargeblyanter er førstevalget til dyrefargeleggingsark. De gir deg kontroll over små detaljer som øyne, værhår og pelsstriper, og du kan legge flere tynne lag for å få jevne overganger. Hvis du vil ha sterke, mettede farger uten å tenke på trykk, kan du bruke tusjer, men da må du være ekstra nøye med å fargele i samme retning for å unngå striper. Fargestifter er finest til de minste hendene – de er enkle å holde og dekker godt, men de gir lite presisjon. Vil du vite mer om forskjellene, kan du lese hva som er best av fargeblyanter, tusjer og fargestifter.

Få detaljene riktige: øyne, pels og bakgrunn

Øynene er det første man ser på et dyr. Fargelegg pupillen mørk, og la en liten hvit flekk stå igjen som øyelys. Den flekken er forskjellen på et livløst blikk og et levende uttrykk. Pelsen får du til å se myk ut ved å fargelegg i korte, bølgete strøk som følger retningen på pelsen. På en Realistisk Søt Valp betyr det at strøkene går utover fra midten av kroppen, ikke opp og ned.

Bakgrunnen kan du la være hvit, eller så kan du fylle den med en lys himmel, gress eller vann. Hvis motivet er en Dory eller en annen fisk, bruk blå og grønne nyanser i bakgrunnen for å forsterke undervannsfølelsen. Husk at bakgrunnen skal være lysere enn dyret, ellers forsvinner motivet.

Steg for steg: slik får du en fin valp

Her er en fremgangsmåte du kan bruke på en hvilken som helst Labrador eller Pelsvenner-side:

1. Legg grunnfargen med lette strøk

Bruk en lys brun eller kremfarget og fargelegg hele kroppen med sirkelbevegelser. Ikke tenk på skygger ennå – du skal bare få en jevn base.

2. Bygg opp mellomtonen

Legg på et lag med en mørkere brun på de stedene som naturlig ville vært i skygge: under ørene, under halen, mellom beina og langs ryggen. Bruk fortsatt lette strøk.

3. Legg til de mørkeste skyggene

Med en nesten svart brun eller mørk grå, fargelegger du forsiktig under kjeven, innerst i ørene og ved potene. Dette gir dybde.

4. Lys opp med en hvit eller kremfarget blyant

Gå over de lyse områdene – snuten, brystet og tuppen av halen – med en hvit eller veldig lys blyant. Dette løfter pelsen.

5. Tegn øyne og nese til slutt

Bruk en mørk blyant eller en tynn tusj til øyne, nese og værhår. Pass på øyelyset! Hvis du tegner det bort, får du et livløst blikk.

Hvilke sider bør du starte med?

Hvis du er nybegynner, velg et ark med store flater og få små detaljer. En Baby Panda eller en Skunk har tydelige former og lite komplisert pels. Vil du øve på overganger, er en Svan perfekt fordi de hvite fjærene tvinger deg til å bruke kalde skygger. Unngå de mest detaljerte sidene med Utrydningstruede arter helt til du har fått inn teknikken med å bygge lag.

Den vanligste feilen: for hardt trykk for tidlig

Nesten alle som farger dyr, gjør samme tabbe: de trykker for hardt med den mørkeste fargen først. Da får du striper som ikke lar seg fikse, og dyret ser flatt ut. Løsningen er å alltid starte med den lyseste fargen og bygge opp i flere lag. Hvis du merker at papiret begynner å bli blankt, har du trykket for hardt – legg blyanten lettere og bygg videre. Det er bedre å bruke tid på å legge mange lag enn å ødelegge et ark med én hard strek. Og husk: du kan alltids gå tilbake og forsterke en skygge, men du kan ikke fjerne en for mørk strek uten å starte på nytt. Så ta det med ro, og la fargen bygge seg opp i ditt eget tempo.

Når du har fått kontroll på grunnteknikkene, kan du utforske flere dyrefargeleggingsark i kategorien eller prøve andre temaer for å variere motivvalget. Du kan også lære mer om hvordan du får jevne fargeoverganger eller hvordan du velger farger som passer sammen.